logo
logo

TALAWA MODELLEN

SÆREGENHETER VED TALAWA- MODELLEN

 

  • Kulturelt forankrede metoder (metoder som tar utgangspunkt i kulturelle faktorer hos individene som kan fungere styrkende for de interne og eksterne prosesser. Ofte med særlig fokus på ikke vestlige kulturelle faktorer, eller hybrididentiteter som oppstår i samfunnet.

 

  • Identitet og tilhørighet med solid kunnskap på hvordan flerkulturell ungdom bygger sin identitet ,under påvirkning av det Norske samfunnet og ulike elementer hvor mange ønsker å sette en merkelapp på dem.

 

  • Parallelle virkeligheter: Talawa-modellen tar utgangspunkt i parallelle virkeligheter. Det er 70% mindre sjans for å få relevant arbeid etter endt mastergrad hvis du har afrikansk bakgrunn. Med utenlandsklinkende navn (spes muslimsk) er det 25% mindre sjans til å bli innkalt på jobbintervju. Det afrikanske miljøet har opp til 20% arbeidsledighet. Ungdommer som lever i denne virkeligheten opplever mange hjelpetiltak som ”fake” og som uærlige for de tar ikke utgangspunkt i deres virkelighet. Dette skaper avstand.

 

  • Targeting: Talawa-modellen har også fokus på targeting. Mange snakker om at minoriteter er i risiko grunnet bakgrunn, sosioøkonomi og annet. Gjennom vårt arbeid ser vi behov for et annet fokus. Bakmenn er gode på å rekruttere og har sine kriterier. Mange svarte ungdommer singles ut for rekruttering og er selv offre. Vestkantungdom som er etnisk norske må ikke i samme grad motstå rekrutteringsforsøk fra kriminelle elementer slik som svarte ungdommer må gjøre. Dette er ett viktig tilleggs perspektiv hvor fokus må være å gjøre rekrutterings og groomingsmetodene til bakmenn synlige og mindre attraktive. Talawa-modellen har hatt stort hell med å bruke dette som utgangspunkt, og det har bidratt til at vi har fått synliggjort en del nye utfordringer. Salg av sex og menneskehandel med svarte gutter er en av dem. Doplangere som rekrutterer avisbud for å levere pakker på dørene en annen.

 

  • Norske Mestringsstrategier: Tabanka har ett stort nettverk med personer som har benyttet seg av ett arsenal med mestringsstrategier for hvordan å ”lykkes” i Norge som svart. Dette med tanke på noen av de problemene som blir skissert over. Det er nødvendig å vise hvordan man kan navigere og hvilke konkrete strategier som kan svare på de ulike utfordringene. Mange lykkes til tross for krigsbakgrunn, rasisme, diskriminering og targeting. Talawa-modellen har sett på hva fellesnevnerne er for de som lykkes og bruker det som utgangspunkt for normsetting, snarere enn å ta utgangspunkt i problemene som mange andre tiltak gjør. Dette er en betydelig forskjellig fokus og vinkling, og gjør at ungdommene møtes med høye snarere enn lave forventninger.

 

  • Erfarings empiri: De som jobber med Talawa-modellen kommer selv fra liknende bakgrunn som ungdommene. De har vært utsatt for ulike former for overgrep, flukt, targeting

 

  • Kultur som metode: Bruk av musikk, dans, sang, og ungdomskultur som rekrutterende faktor, interessebygger, motivator og verktøy til bruk i sosialisering inn i positive handlingsmønstre. Vi tilrettelegger at ungdom skal erfare hva som skal til, for å mestre og overføre livslærdom fra en arena av livet til en annen.

 

  • Rollemodellering: dette er hvor rollemodeller ikke bare brukes i arbeide men konkret skapes. Om noen fungerer som rollemodell har like mye med hvordan de blir sett på som hvordan de ser på seg selv. En rollemodell må derfor ha en identiet hvor måten de blir sett på, måten de ser på seg selv og deres handlinger i stor grad sammenfaller. En bevissthet rundt dette må etableres og brukes som ett verktøy i deres arbeid med de målgrupper som identifiserer seg med dem.

 

  • Celebritet: Tabanka har produsert celebre ungdomsarbeidere. Gjennom Norske Talenter, Stjernekamp, Cruiseliv, NRK, TV2, TVNorge, TV3 m.m har medlemmene i Tabanka synlig danset foran og bak store artister, selv vært hovedtiltrekningen, vært synlig med internasjonale superkjendiser. Dette er svært mange ungdommers drøm og gir gruppen en unik status. Denne statusen benyttes metodisk i ungdomsarbeidet og gir en unik innfallsvinkel.

 

  • Rollemodellarbeid: bruk av rollemodeller for å åpne opp det oppfattede handlingsrommet og handlingsmulighetene til ungdom som kan føle seg låst eller marginalisert. Synliggjøring og overføring av mestringsstrategier.

 

  • Gruppetilhørighetslæring: Somalsk, “Etnisk Norsk”, Nigeriansk og Dominikansk ungdom vil ikke nødvendigvis identifisere seg med hverandre bare i kraft av at de er ungdom. Likemannsabeid og ung til ung vil da ikke nødvendigvis kunne fungere som metodikk uten at man tar høyde for hvordan de ser på seg selv og hverandre. For å kunne drive ung til ung metodikk i en flerkulturell hverdag må det finnes solid metodikk for hvordan å skape ”vi” og igangsette prosesser som tilrettelegger for en felles identififsering som gjør det mulig å benytte seg av speilingsprosesser, livsfortellinger og likemannsarbeid. Gruppetilhørighetslæring er en metode som fokuserer på byggingen og manipuleringen av nettopp slike identiteter.

 

  • Kultursensitive tiltak: tiltak som mestrer å ivareta det at brukerne kan ha mange ulike kulturer og som makter å identifisere de ulike kulturelle faktorene som kan styrke de prosesser en prøver å igangsette i individet. Dette gjøres gjennom erfaring, kulturkunnskap men også gjennom konkrete verktøy som kan avdekke hvilke slike faktorer som individet besitter. Snarere enn å anta at de innehar det grunnet en eller annen tilknytning til ett samfunn som de kanskje ikke identifiserer seg med.

 

  • Alternative nettverk: Tabanka har en god del samarbeid, og gjør mange ulike former for event. Eksempler på dette er inspirasjonsseminarer for alle 7eleven franchisetakere. At alle 7eleven eiere kjenner til Tabanka har hatt en positiv opplevelse og har opplevd kompetansen til de ulike medlemmene gir oss en unik mulighet for nettverksbygging. Mange av eierne har sakt seg villig til å være første arbeidsplass for mange av ungdommene vi har kontakt med. Narvesen, OBOS, MY CALL, SAMSUNG er eksempler på andre bedrifter vi har liknende avtaler med. Dette gir oss en mulighet til å kompensere for at mange ungdommer med minoritetsbakgrunn ikke har samme nettverk som etnisk norske ungdommer. Ca. 80% av alle jobber fåes gjennom nettverk.

 

Comments are closed.