logo
logo

MESTRING AV RASISME

Kunstnerisk leder for Tabanka har i 16 år jobbet direkte med de som møter rasisme. Dette i Norsk Folkehjelp, Antirasistisk Senter, Organisasjonen for Offentlig Diskriminering, som tidligere leder for Afrikan Youth og i 9 år som leder for Tabanka. Hans engasjement for tema er noe av det som har gitt ham og Tabanka slik støtte fra grasroten og fra det afrikanske og karibiske miljøet så vel som andre innvandrergrupper og det Norske.

Han har bistått i mer enn 983 tilfeller av rasisme i skole og arbeidsliv, samt den lange erfaringstiden har gjort ham særdeles opptatt av og kunnskapsrik på tema. Han regnes som en av landets spesialister på rasisme og skrev i november 2013 en artikkel om Hverdagsrasisme som ble delt mer enn 4 000 ganger fra Aftenpostens nettside. Innboksen hans var rødglødende med henvendelser og vitnemål om opplevd rasisme. Mer enn 408 enkeltpersoner tok kontakt i perioden november-desember. Hver eneste en er nå fulgt opp og historiene kategorisert. 211 av personene var selv den som hadde opplevd rasisme. De øvrige var fra Norske foreldre med svarte barn, skoleansatte, barnevern, verger m.m. De 211 ble spurt hva de har opplevd og hvordan de har taklet dette. Det var to metoder for å takle rasisme som gikk igjen og igjen.

  1. Å minnes sine forfedres kamper, og hente inspirasjon fra Marthin Luther King, Mandela, Malcolm X, og andre kjente svarte personligheter
  2. Ta det opp og snakke med venner som har opplevd liknende ting.

Det er interessant å se på hvordan så mye Reggae, Soul, Blues og annen musikk, dans og kulturuttrykk som kommer fra de som har vært utsatt for historisk rasisme omhandler nettopp dette. Å huske sine forfedres kamper og hente styrke fra de, samt å finne samhørighet og støtte fra en felles opplevelse hos likemenn. Vi så her at vi nærmet oss noe essensielt, og har forsøkt å fange dette i denne forestillingen.

Sang og dans har alltid gått 
hånd i hånd med kampen mot rasisme. Fra plantasjene, på kontinentet,
til Borgerettighetsdemonstrasjoner og sanger som oppfordrer til å gjøre 
noe med Apartheid. Det er en felles ånd som har vært til stede i alle disse kampene. En vibrasjon som gjør seg gjeldende i kropp, sjel, sinn og stemme. Den høres i spirituals, den kan sees i Alvin Aileys Revelations. Noen referer til det som “Soul”, andre som “blood memories”. Det er denne ånden/sjelen kunstneriske leder ønsker å destillere og gjøre synlig for publikum. Den skal kunne ses med det blotte øye, føles som en vibrasjon i brystet og være smittsom. Bevegelsene på scenen skal oppfordre til bevegelse i sinnet til publikum. Forestillingen er ett oppgjør med passivitet.

Comments are closed.