Kunstnerisk leder for Tabanka har sigarettmerker på ryggen og arr etter varm olje på brystet. Disse ble gitt ham av voksne og eldre ungdommer under hans oppvekst rund det Nynasistiske miljøet i Nittedal og Hadeland. Han snakket offentlig om dette i forbindelse med løslatelsen av drapsmennene på Benjamin Hermansen. En tidligere lærer fra barneskolen ringte etter dette og ba om tilgivelse for ikke å ha gjort mer for hjelpe. Etter samtalen hadde Thomas ett sterkt behov for å få ut den oppbygde fysiske reaksjonen på samtalen.
- Hva er læreres og voksnes ansvar når barn og unge møter rasisme og diskriminering?
- Hvilke muligheter har du for å si ifra om du møter rasisme og diskriminering på din skole? Hvem bør det tas opp med?
- Om du møter rasisme på skoleveien, har skolen noe ansvar her?
- Hvordan spiller rasisme og mobbing på hverandre? Er det noen forskjell?
EN FYSISK OPPFORDRING! i sin rene fysikalitet oppfordrer til handling og ett oppgjør med apati og passivitet. Responsen på forestillingen har gjort det tydelig at det ikke bare er rom for, men ett behov for kunst som er kritisk, ærlig, og reflekterer livene til andre målgrupper. I den senere tid har ett brøl kommet frem i Norge. #Norskrasisme var ett bidrag til dette brølet. Med forestillingen PULSE legger Tabanka sin fysiske stemme til brølet og inntar talerstolen.
- Hva dannet utgangspunktet for #norskrasisme?
- Hvem sine stemmer var det som kom frem?
- Det kom mange historier om rasisme i Norge frem etter denne twitterstormen. Mange politikere var involverte. Kan du nevne noen tiltak mot rasisme eller noen konkrete handlinger som har blitt igangsatt i ettertid?
- Hvis ja…hvilke?
- Hvis nei, hvilket signal sender dette de som møter rasisme? Hvilke konkrete tiltak for de som møter rasisme vet du om?
- Hvilke tiltak synes du burde eksistere? (send oss gjerne disse på [email protected])