En av gruppens grunnleggere ble på bussen spurt hva hun koster. Da hun forklarte mannen at hun ikke var til salgs, dyttet han henne ned i midtgangen og sparket henne gjentatte ganger, mens han kalte henne neger og hore. Ingen hjalp henne. Først da mannen hadde gått av, og det ble klart for folk rundt at barnevognen som sto der var hennes, og at hun var ”norsk”, spurte de henne om det gikk bra og om hun trengte hjelp.
Situasjonen satte seg i kroppen hennes. Ikke bare var det muntlige overgrepet og det sexistiske rasistiske handlingene til mannen vanskelig å håndtere, men alle rundt, som så på og ikke gjorde noe. Dette satte også sine spor. Hun forteller at hun ble minst like sint på dem som hun ble på ham. Det var først på trening uken etter, hvor hun fikk danse det ut at hun fikk behandlet opplevelsen. Hun forstod da i større grad hvorfor dans har vært så viktig for våre forfedre som har opplevd rasistisk vold og sexualisert rasisme. Når kroppen din er under angrep trenger kroppen en måte å svare på. PULSE benytter seg av denne kulturelle svarmetoden.
- Diskuter hvordan dere mener en slik opplevelse kan påvirke den som møter den.
- Hvorfor tror dere ingen rundt hjalp henne før etterpå?
- Hva ville du gjort om du så en slik situasjon?
- Hva ville vært riktig å gjøre?
- Har du hørt om noen liknende situasjoner?
- Hvorfor tror du at dans og sang har vært en måte afrikanere har taklet slaveri, rasisme, diskriminering, vold, voldtekt, apartheid m.m?
- Hva kan vi lære fra måten dette takles på?
- Hvordan får du utløp for det du har opplevd?