logo
logo

BEGREPSBRUK RUNDT AFRIKA

EN OPPKLARING OM BRUK AV BEGREPET ”AFRIKA” M.M

 

Vi vil flere steder i teksten referere til Afrikansk, Afrika, Afrikanistisk, Diaspora osv.

 

Diaspora refererer til alle som har afrikansk avstamning men som bor utenfor kontinentet. Dette er uavhengig om de har flyttet ut av afrika frivillig eller gjennom tvungen migrasjon som slaveri.

 

Afrikanistisk referer til ting som har røtter i eller tar utgangspunkt i en afrikansk tradisjon, eller kulturelle rammer.

 

AFRIKA Vi må understreke at Afrika er et stort kontinent med ekstremt store kontraster. Når vi bruker uttrykket Afrika for å beskrive kultur, dans eller annet så er dette en forenkling.  Afrika omtales altfor ofte som om det er et land, med en kultur og ett språk. Afrika er nok det kontinentet i verden med mest mangfold, av dyr, planter, kultur, mennesker og danseuttrykk.

 

Til tross for kontinentets nesten ubegrensede mangfold er det noen kulturelle og filosofiske fellestrekk som går igjen på nesten hele kontinentet, og som også er gjenkjennbart for etterkommere av afrikanere som bor i Vesten eller Østen.

 

Eksempler på Afrikanismer kan være:

  1. En utvidet familieforståelse. Eldre venner av familien refereres til som onkel eller tante. Venner og venninner refereres til som ”bror” og ”søster” som et uttrykk for nærhet
  2. Fletting. Fletting av hår på ulike måter er å finne på hele kontinentet, og også i hele Diaspora
  3. Tonespråk. De aller fleste afrikanske språk understreker også hvor viktig ”tone” er. Måten noe blir sagt på, gir nesten like mye informasjon som hva som blir sagt eller hvilke ord som brukes. Vi legger merke til at dette ofte kan skape diskusjoner mellom for eksempel Afrikanske elever og Norske lærere. Læreren vil understreke hvilke ord som ble brukt, mens eleven reagerer på tonen eller måten det ble sakt på.
  4. Gruppetilhørighet: mellommenneskelige relasjoner har svært høy verdi. Satt på spissen kan en si at mye vestlig tankegang eller filosofi bygger på den kjente ”jeg tenker derfor er jeg”. Individualitet fremelskes. I svært mye av Afrikansk grunnfilosofi er det snarere ”jeg er fordi vi er” som ligger i roten. En vil beskrive seg selv etter folkegruppe, familierelasjoner osv. snarere enn som bare individ. Det er fremdeles også lov å være et individ, men et individ i en gruppesammenheng.
  5. Lyder som Mhmmm, eller det å lage en lyd ved å ”suge tenner” også kallt ”kissteeth”. Disse lydene er gjenkjennelige og gir mening for nesten alle med afrikansk bakgrunn, enten de er fra Latin-Amerika eller Nigeria. Tonen, lengden på lyden, hvor blikket festes mens det gjøres kan gi hele avsnitt med informasjon. Dette er en kuriositet som har fasinert mange i Vesten og slike uttrykk brukes ofte for å karikere Afrikanere. Lydene er meget spesifikke og en kan fort bli møtt med rare blikk om en bruker disse uttrykkene uten den medhørende kulturelle kunnskapen om når og hvor det skal brukes. Det finnes som oftest også strenge regler mellom generasjoner for hvilke lyder som kan brukes i nærvær av eldre eller personer med autoritet.
  6. Felles Kulturarv: Listen med Afrikanismer er lang, men danner et grunnlag for en felles Afrikansk kulturarv. Dette kombineres med at nesten alle Afrikanere verden over har en liknende historie og kulturarv hvor de historisk har møtt rasisme og undertrykkelse. Dette danner også en felles identitet og en felles historisk og kulturell tilknytning til hverandre. Dette er noe av årsaken til at Afrikanere er organisert på tvers av religion, nasjonalitet, kontinenter m.m . Denne samhørigheten eller Pan-Afrikanismen som det kalles har vært studert med fasinasjon av mange antirpologer, sosiologer og samfunnsforskere verden over.

Comments are closed.