logo

HVA KJENNETEGNER AFRIKANISTISK DANS?

AFRIKANISTISK= Dans som tar utgangspunkt i afrikansk estetikk. Dette kan være afrikanske danseformer, men også Hip Hop, Popping, Jazz, Step Dans, Salsa, Samba, Afrobeat, AfroHouse m.m

 

EPHEBISME

Dette er et vanskelig ord som brukes for å beskrive den styrken eller livskraften som kommer fra ungdommelighet. Dette er en kvalitet som fremelskes i afrikansk dans. Dans tilhører alle generasjoner i den afrikanske dansetradisjonen. Når trommene spiller er det alikevel slik at bevegelsesmønstret blir kraftfult, lekent og sterkt uavhengig av danserens alder. Bevegelsene fylles med ”livskraft”. Denne kvaliteten kalles ”ephebism”.

 

SYNCOPERING eller ”SWING”

Danserne ”drar” på beaten, sakker ned eller speeder opp i forhold til det man hører. De treffer rytmen, men treffer ikke samme takt likt hver gang. I Jazzmusikk vil man kalle denne kvaliteten ”swing”. Det gir en levende og dynamisk tilnærming til rytme og takt, og gjør ofte at man følger mer med på bevegelsene og dras inn. Det gir også større mulighet til å formidle følelser eller kvaliteter gjennom bevegelsene.

 

”GET DOWN”- QUALITY

Dette beskriver både dansen og musikken. Mange afrikanske rytmer og musikk som har sine røtter her følger samme type oppbygging. En skarp stigning som etterfølges av en svak dal, som så gjentas. I Hip Hop eksemplifiseres dette visuelt gjennom ”bounce”-kvaliteten som danserne har. I House musikk refereres dette til som ”jacking”. I de fleste Afrikanske og Karibiske dansestiler vil både bounce, jacking osv blitt referert til som ”pulse”.

 

POLYRYTMIKK OG FLERTEMPO

Polyrytmikk referer til at flere (poly) rytmer spilles samtidig. Afrikanske musikkomposisjoner kan ha så mye som 12 rytmer som spilles simultant. Det vanligste er en 4-5 rytmer. Flertempo referer ofte til dobbel eller enkel tempo. Når en rytme gjentas men i et nytt tempo vil dette regnes som samme rytme. Å holde styr på de ulike rytmene og de ulike tempo som veves sammen i en afrikansk musikkomposisjon er en kunst i seg selv, og tar mange år å trene opp.

 

Afrikanske musikalske og rytmiske komposisjoner er så kompliserte at vestlige noteringssystemer enda ikke har lykkes i å finne en god måte å notere det ned på. I vesten opererer det meste av musikk i et matematisk system som bygger på inndeling i åttere. Dette systemet blir ofte lært bort som noe universelt, men er i virkeligheten basert på og egnet for Europeisk musikk og overføres ikke nødvendigvis med hell på musikk fra andre tradisjoner.

 

 

”SWAG”:

Danserne har ofte en individuell stil eller aksent selv om de danser i gruppe. De har en attityde og en fremtoning som er unik for dem selv. Afrikansk og Karibisk dansetradisjon fremelsker ikke robotliknende likhet, men snarere individualitet i en gruppesammenheng. Du er et individ men med en tydelig gruppetilhørighet. Denne kvaliteten er å finne i den afrikanske dypkulturen og kommer også til syne i sosiale sammenheng hvor det er en dypsittende ”vi” mentalitet.

 

 

KORREKT INNGANG OG UTGANG

Tradisjonelt så er det danseren som leder det musikalske. Trommene spiller det danseren danser og ikke motsatt. Danseren har således ikke bare ansvar for hva du ser, men også hva du hører. Fordi danseren er den som ”dirigerer” musikken gjennom sine bevegelser, er tydelige innganger, utganger og overganger viktig for å kommunisere til trommerne hva en ønsker at skal skje. Tabanka har lenge jobbet med å beholde denne kvaliteten i bevegelsene, selv om vi ofte danser til musikk som ikke følger oss og som ikke er live.  Du vil kanskje legge merke til at dansernes reaksjoner på musikken, selv i koreografi, nesten virker spontant og ”i øyeblikket” i motsetning til avmålt og kalkulert slik det ofte kan sees ut i Europeiske stiler.

 

KONTRAST OG EQUILIBRIUM

Dette er en av de kanskje viktigste elementene i afrikansk basert dans. I Afrikansk filosofi er personlig balanse en kvalitet som etterstrebes. Dette gjøres ikke gjennom rolig meditasjon som i for eksempels Østens lære, men gjennom å veksle mellom ytterpunkter og midtpunkter for å avgjøre hvor ”senter” er. Skjønnhet er på midten. Derfor ser du ofte elementer av både ”varm” og ”kaldt”, ”sint” og ”rolig” nesten samtidig eller rett etter hverandre. Dette kan man på mange måter si reflekterer livet og tillater individualitet. Alle har en venn som er litt mer ”hyper” for eksempel. Når den personen er ”rolig” eller ”balansert” blir da å målt i forhold til hva som er ”normalt” for den personen. Altså ytterpunktene avgjør hvor ”balansen” ligger. Afrikansk dans fanger dette fysisk. Følg godt med!

 

JUXTAPOSISJONERING

Dette er et begrep som beskriver når noe veksler brått fra en kontrast til en annen. Når en person for eksempel går fra å være blid til å være sint, brått, uten en gradvis overgang, kan dette defineres som juxtaposisjonering av følelser. Andre eksempler kan være; å veksle brått mellom å være i balanse, og ubalanse, veksle høyde ved å plutselig droppe og så komme tilbake opp igjen. Alle disse elementene er juxtaposisjonering hvis de ikke skjer gradvis. I ballettradisjoner hvor det kontrollerte er det som regnes for å være vakkert og disiplinert, skjer dette ikke like ofte som virkemiddel. I afrikanske tradisjoner som Reggae, Dancehall, Hip Hop, Krump m.m så er dette selve essensen.

 

I en battle vil dansere ofte få stor respons på hvis de viser at de er gode på å veksle brått fra en kvalitet/stemning/bevegelsestype til en annen.

 

 

CALL- AND – RESPONSE

Det er ofte en ”call and response” mellom musikerne, mellom sangerne, mellom danserne, med publikum og alle de over. I afrikansk kunsttradisjon kalles dette ”the circle of dance”. Afrikansk musikk og dans kan regnes som mange samtaler som skjer samtidig. Hvert element bidrar og reagerer på helheten. Din rolle som publikum blir slik mer sentral enn den ellers ville vært. Denne kvaliteten handler om den Panafrikanske grunntanken om at alt i universet vibrerer sammen og samhandler. Vi er alle deler av et stort hele.  Grunnfilosofi påvirker nesten alt vi gjør og måten vi gjør det på. Derfor før dere studerer noen fag på Universitetet forventer de at du studerer Gresk Filosofi. Nesten alle fag som er å finne på skolen, hvis ikke alle bygger på filosofiske tanker. Gresk filosofi er bare en av mange retninger, og bygger faktisk også delvis på Afrikansk og t.o.m muslimsk filosofi. Flere av de kjente Greske filosofene studerte selv i Afrika og hentet mye lærdom fra Afrikas læringssentre. Sentre som delvis ble ødelagte i den Transatlantiske Slavehandelen. Afrikansk filosofi lever fremdeles i beste velgående, blant annet gjennom kunst som dans, sang og musikk.

 

ANCESTORISM (Respekt for forfedrene)

Dette er troen på at det er styrke å hente ved å kunne leve opp til og gjennomføre/videreføre forfedrenes tradisjoner og ferdigheter. Å kunne danse sine forfedres danser like bra som de gjorde gir styrke og åndelighet. Det er også en måte å sikre at man virkelig evner å ta noe videre til neste nivå. Du kan ikke ta noe videre som du ikke har mestret.

 

 

DEN ”KULE” ESTETIKKEN (AESTHETICS OF THE COOL)

 

Forenklet sett kan en si at Europeisk tilnærming favoriserer kontroll, lineære handlinger, og direktehet (symmetri). Energien til danserne kontrolleres av formen. Et meget godt eksempel på dette er ballett. Teknikk regnes som evnen til å kontrollere energien og tvinge det til lydighet i en bestemt reproduserbar form/stil/teknikk.

 

Afrikansk tilnærming favoriserer asymmetri, å falle inn og ut av balanse, løs og ledighet, fleksibilitet, vitalitet og mulighet for improvisasjon og t.o.m ”fare”.  Her kontrollerer energien selve ”formen”. Afrikansk teknikk regnes således som evnen til å kontrollere formen med energi. Å sende energi gjennom kroppens naturlige kurver og spiraler. Dette er nesten motsatt tilnærming som den Europeiske.

Bruker man Europeisk trente øyne til å se på dans vil ofte Europeisk dans ha en veldig tydelig teknikk. Disiplinen og arbeidet som har gått inn i å forme og mestre for eksempel Ballett blir veldig tydelig. Mestring av Afrikansk teknikk krever derimot at teknikken blir nesten usynlig. Kroppen skal bevege seg på en organisk måte som ikke virker tvungen og som ofte blir betegnet som ”medfødt”. Hvis du selv prøver å utføre disse dansebevegelsene vil du merke hvor lite medfødt det er og hvor mye trening, disiplin og hard arbeid som går inn i dette i likhet med Europeisk teknikk.

 

Det siste elementet under dette punktet er evnen til å få fysisk harde ting til å se lett ut, eller å en attityde som er ”kul”, ofte gjennom å virke ”kald” eller likegyldig til noe som det samtidig er tydelig at man legger mye arbeid inn i.

 

 

SOUL POWER

Dette er det siste elementet som kjennetegner afrikansitisk dans. Soul beskriver en delt erfaring. Det stråler utover og trekker deg inn. Det visker vekk grensene mellom ”der” og ”her”, ”deg” og ”meg”.  Dette regnes som den kvaliteten som binder folk sammen. Som tillater danseren, eller sangeren å være en bro mellom deg og meg, og våre delte opplevelser. Soul musikk gjør dette for Afro-Amerikanere. ”The brother got soul” er et uttrykk som prøver å beskrive at han utstråler en erfaring og en energi som man ikke bare kjenner igjen, men føler en nærhet til. Dette er et sentralt element som kanskje kan regnes som noe av hovedgrunnen til at Afrikansk basert musikk og dans så ofte har en samlende effekt på folk, om det er i en Gospelkirke, på klubben, under demonstrasjoner, eller når du sitter med vennene dine rundt en høyttaler.

Comments are closed.